{{ variable.name }} : {{ variable.values[selectedVariantsIndex[variable_index]].name }}
Antall:
I grungens storhetstid hørtes Morphine ut som ingen andre. Trioen fra Boston skapte et eget, merkelig og forførende språk – frontmann Mark Sandman kalte det «low rock» – bygget på hans tostrengede slidebass og umiskjennelige stemme, Dana Colleys baryton- og tenorsaksofon og nedstrippede trommer (Jerome Deupree, Billy Conway). De ble en av de definerende kultbandene på 90-tallet, men historien tok brått slutt i 1999, da Sandman fikk et dødelig hjerteinfarkt på scenen under en konsert i Italia.
Cocoon kommer mer enn 25 år senere som et usedvanlig siste kapittel. De åtte sangene ble spilt inn under Morphines innspillinger på slutten av 90-tallet, før Sandman la materialet til side på veien mot det som skulle bli bandets siste album. Tiår senere dukket tapene opp i bandets arkiver; Sandmans livspartner og Morphine-estateforvalter Sabine Hrechdakian og produsent Paul Q. Kolderie (Radiohead, Pixies) overførte originalene og satte nøye sammen dette samlede settet med Morphine-sanger. Colley kom tilbake for å legge til nye saksofonpartier, og Kolderie bidro med nye mikser. Demoer eller outtakes er dette ikke – Cocoon fremstår som et fullt realisert Morphine-album, et band som fortsatt presset fremover og som på en eller annen måte ventet nesten tre tiår med å nå verden.
Velg hvilke informasjonskapsler du tillater. Nødvendige informasjonskapsler holder nettstedet i gang og kan ikke deaktiveres.
